Nå kan vi reise på fjelltur

Her sitter Sola i Mei Tayen sin. Jeg kan nok gjøre noen små justeringer i mønsteret til neste gang, men jenta sitter kjempegodt, og det er veldig behagelig for meg som bærer. Ikke akkurat noe kunsthåndtverk denne her, men jeg skal definitivt sy flere slike, med litt bedre og mer spennende stoffer.

Denne Mei tayen blir med til Aurland, og kanskje får den være stasjonert på hytta. Det er i alle fall fantastiske værmeldinger for pinsehelgen, og nå ligger alt til rette for at vi skal få oss en tur i skogen.

Mei tay til Sol

Sitter fortsatt her og venter på den symaskinen som er på sørvis, og i går måtte jeg ned til mamma og få låne hennes gamle Singer.

Til helgen skal vi til Aurland igjen, og jeg trenger noe å bære Sol i. Jeg har aldri hatt sansen for Babybørn sin sele, og bærer til vanlig i ringslynge. Denne synes jeg likevel er litt for ustabil til å bære i over tid, og det er derfor på tide å få seg en Mei Tay. Har kikket på disse en stund, men har ikke klart å bestemme meg for hvilken jeg skal kjøpe, og dessuten er de jo litt dyre. Uansett var det nå for seint å bestille på nett, om jeg skulle ha den til helgen.

Derfor ble det dypdykking i skuffer og skap, for å se om jeg hadde noe som kunne brukes, og etter litt om og men, fallt valget på et gammelt sort sjal, og en liten rest med et artig bommulstoff, som bare har lagt å ventet på en anledning til å gjøre nytte for seg.

Sjalet var akkurat to meter langt, og når jeg delte det i 3 på langs, fikk jeg både seler og belte. Jeg beholdt faksene på, for de var jo litt artige. Selene trengte polstring, og i mangel av platevatt, brukte jeg et avlagt fleesteppe. Det funka faktisk kjempefint. Fleesen brukte jeg også inne i bærepanelet, for å gi litt mer støtte.

Jeg sydde stikkninger gjennom alle lagene for å gi god hold, og slik at selene skulle bli mer stabil. Mønsteret ble til etter hvor mye stoff jeg hadde, og det gjennstår å se om det passer Til Sol. Hun er akkurat ute med storesøster Frida, og jeg må nok vente med å prøve til hun kommert hjem.

Dunpose til Sol

Jeg har fått låne en Voksipose til Sol og hadde i utgangspunktet ikke tenkt hverken å kjøpe eller å lage vognpose til henne. Men så fikk jeg en ide som jeg bare måtte prøve ut. Jeg har laget mønster til posen selv (inspirert av Voksi) og fikk brukt en masse avlagte dongeriklær, som jeg ikke har hatt mot til å kaste. Bukser, skjorter og skjørt ble revet i strimler og sydd sammen i rutemønster. Innmaten er en gammel dundyne som ble sydd i riktig fasong og klippet til. Det er jammen ikke lett å holde orden på dun i frihet, og selv om jeg brukte støvsugeren når jeg åpna dyna, så levde duna liksom sitt eget liv ;). Fortsat finner jeg dun som har funnet seg gode gjemmesteder.


Posen har jeg foret med et gammelt dynetrekk som jeg brukte som barn. Heldigvis er min mor en samler. Jeg synes det ble kjempetøft til dongerien, og så kan jeg jo tillate meg å være litt nostalgisk. Prosjektet tok litt lenger tid en jeg hadde regnet med. Sol var bare noen uker når jeg begynte, og synes det var mest stas å være i fanget til mor hele tiden. Posen er derfor ikke helt ferdig. Det mangler snorer og bånd, og så lurer jeg på å forkorte den litt. Siste hånd på verket blir nok ikke før til høsten, og da kan jeg jo tilpasse den til vogna som Sol bruker da. Posen ble i alle fall lun og god, og jeg tror den skal holde jenta mi varm til vinteren.

Det beste av alt er at den ble aldeles gratis å lage ;)

Kreativiteten bobler

Da var også den helgen over. Dagene flyr, og jeg er ferdig med 4 mnd. av permisjonen min. Det er fantastisk å få lov å være hjemme med Sol, og jeg undres stadig over hvor fort hun utvikler nye ferdigheter og hvordan personligheten hennes trer frem. Likevel har jeg siste tiden følt på trangen til å fylle dagene med noe mer. Jeg nesten bobler over av kreativitet, og har så mange ideer og prosjekter jeg ønsker å starte opp. Det siste jeg laget var en vognpose til Sol, men da var hun fortsatt så liten at hun krevde for mye av meg til at jeg kunne få noe særlig arbeidsro. Nå derimot, har jeg kveldene for meg selv, og etter å ha brukt dager på å finne stoffer til gjenbruk, vasket og strøket, laget mønster og klipt skråbånd, satte jeg meg ned ved Janomen for å sy. Men den var død. Etter en time med feilsøking, måtte jeg bare gi meg, og innse at maskinen måtte på sørvis. Den har aldrig sviktet meg tidligere, og den har vært mye brukt de 14 årene jeg har hatt den. Kjøpt på avbetaling for penger jeg tjente på å holde dukkemaker kurs. 12000,- kostet den og det var ingen liten investering den gangen. Men nå er den inne til en velfortjent overhaling, og jeg sitter her med masse ideer, men uten verktøy til å sette dem ut i live. Det er jo typisk. Forhåpentlig vis er jeg i gang igjen neste uke ;)

17 mai er vi så glad i

For en fantastisk dag. Bedre 17 mai vær kan jeg ikke huske vi har hatt på mange år. Når saluttene smalt kl. 0700 i morges, lå fjorden bikkstille, og solen skinnte fra skyfri himmel. Jeg er en sentimental skjel, og får klump i halsen når jeg hører korpsene gå vekkerunden sin i det fjerne. Jeg har selv stått i korps i hele ungdomen, og husker husker sommerfuglene i magen om morgenen 17 mai. Fellesfrokosten på skolen etter vekkerunden, stoltheten av å få gå i uniform, og gnagesårene og utmattelsen etter siste opptreden på ettermiddagen. Er det noe rart det kommer en tåre i øyenkroken når jeg hører skarptrommer og sure klarinetter?

Men i dag har vi tatt det helt med ro. Kost oss med sein frokost hjemme og drukket kaffi i solen på terassen. På ettermiddagen trakk vi i finstasen, og fulgte barnetoget i skolekretsen. Det ble pølse, brus og kaker både på store og små. Sol skjønner jo ikke noe av dette, men hun fikk vist seg fram i finkjolen hun også, og var akkurat så sliten som man skal være etter en 17 mai feiring når dagen er til endes. De siste årene har vi hatt slike rolige feiringer, og i fjor feiret vi 17 mai på fuglefjellet på Runde. Men neste år er vi vel i gang med barnehagetog, og siden går det nok slag i slag med korps og komitevakter til vi blir pensjonister.

Der forsvant solen bak åsen, klokka er 2103, og jeg skal ta ned flaggene. Vel blåst 17 mai

Dagen før dagen

Da har roen senket seg, og vi er klar til 17 mai feiring i morgen

Jeg ble vekket kl 0700 i dag av en fantastisk glad jente i senga ved siden av meg. Kan man få en bedre start på dagen. Ute var det alle rede 14 varmegrader, og det tegner til å bli en flott dag. Det er ikke så lett å planlegge noe som helst med en baby i huset, men jeg får vasket hus og bunadsskjorter under formidags dubben hennes. Hun har tidlig lært seg at det er hun som er sjefen i huset, og med to voksene og to tenåringer som alltid er parat, skal det ikke mange gryntene til før hun er i et fang. Ikke så lett for meg å følge opp dette når vi er her aleine ;) Men nå er helgehandelen unnagjort, det er pyntet på gravstedet, AAFK har banka Lyn ( Wheeeee ), og Sola mi sover søtt i senga si, etter å ha sjarmert oss i senk, nok en dag. Ute er det fortsatt 20 varmegrader, og jeg skal ut å tenne grillen, finne fram ei kald ei, og kose meg sammen med gode naboer. Kanskje kan vi feire Grand Prix seier også før vi tar kvelden.


Sol ute, Sol inne, Sol i hjertet.....