For en fantastisk dag. Bedre 17 mai vær kan jeg ikke huske vi har hatt på mange år. Når saluttene smalt kl. 0700 i morges, lå fjorden bikkstille, og solen skinnte fra skyfri himmel. Jeg er en sentimental skjel, og får klump i halsen når jeg hører korpsene gå vekkerunden sin i det fjerne. Jeg har selv stått i korps i hele ungdomen, og husker husker sommerfuglene i magen om morgenen 17 mai. Fellesfrokosten på skolen etter vekkerunden, stoltheten av å få gå i uniform, og gnagesårene og utmattelsen etter siste opptreden på ettermiddagen. Er det noe rart det kommer en tåre i øyenkroken når jeg hører skarptrommer og sure klarinetter?
Men i dag har vi tatt det helt med ro. Kost oss med sein frokost hjemme og drukket kaffi i solen på terassen. På ettermiddagen trakk vi i finstasen, og fulgte barnetoget i skolekretsen. Det ble pølse, brus og kaker både på store og små. Sol skjønner jo ikke noe av dette, men hun fikk vist seg fram i finkjolen hun også, og var akkurat så sliten som man skal være etter en 17 mai feiring når dagen er til endes. De siste årene har vi hatt slike rolige feiringer, og i fjor feiret vi 17 mai på fuglefjellet på Runde. Men neste år er vi vel i gang med barnehagetog, og siden går det nok slag i slag med korps og komitevakter til vi blir pensjonister.
Der forsvant solen bak åsen, klokka er 2103, og jeg skal ta ned flaggene. Vel blåst 17 mai
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar